Innsirkling I og II av Carl Frode TillerJeg hadde et mislykket møte med Skråninga av samme forfatter for noen år siden, derfor blei ikke Innsirkling I lest da den kom ut i 2007. Boka fikk strålende kritikker, flere priser og ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris. Det er altså sannsynligvis meg det er noe feil med!
Innsirkling II kom i fjor høst, og jeg bestemte meg for å gi Tiller ny sjanse! Det er jeg glad for!
En annonse i avisa fra David er bakteppet. Han har mistet hukommelsen og ber om at de som har kjent eller kjenner ham skriver og forteller om livet hans. I hver bok er det tre personer som svarer med brev. I tillegg til at de i brevene forteller om noe de har opplevd sammen med David, får vi også et innblikk i hvordan disse personene har det i dag. Noen av disse personene blir slik sett også hovedpersonen i sin del av fortellingen.
Ingen munter bok dette, egentlig gnager den litt i sjela mi. Tiller beskriver relasjoner mellom foreldre og barn eller nære venner direkte og uten pynt. Motsetningene og trangen til å såre eller beseire hverandre er skremmende tilstede.
Bøkene anbefales! Språket fenger, men der har jeg også en innvending. Brevene fra stefaren (prest), gamlekjæresten og en venn som ikke har lyktes helt i livet er språklig for like - det blir ikke helt troverdig for meg!
Venter likevel allerede på Innsirkling III!
http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article317669.ece
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/08/514376.html
Oddlaug
